Fillete, tidløs, på en benk i Køben

Jeg satt langt inne i egne tanker, på en benk ved Marmorkirken i Køben. Statuer av Danmarks mest berømte kirkemenn omkranser den, og jeg satt og tenkte på førstemann på sokkel, Ansgar (801-865) ^[1][2]. Mystiker - og biskop.

Han kan ha lukta filosofisk/religiøs interesse, for plutselig satt han der. Ikke Ansgar altså, men en mer nåtidig tiggerframtoning: Fillete, grågusten, tidløs, heller liten og krum. Noe fanatisk i blikket, som samtidig kunne se mer enn direkte behagelig var. Og han gikk rett på.

- Du veed, at det der "salige er de fattige i ånden", er ganske forkert oversat?
- Har en mistanke, ja - det gir så elendig mening sånn som det står hos Matteus.
- Det står ptochoi to pneumati^[3], det bliver, "salige er tiggerne om ånd". Man skal ikke dyrke åndsfattigdommen, men tigge seg ut av den.
- Og du vet at det er mulig?
- Men jeg er jo selv en eneste stor illustration, af, at det er muligt!

Fillebylten strålte, øynene var ikke gamle. Og jeg skjønte plutselig hvorfor det virka som noe kjent ved ham. Han sto jo på sokkel på andre sida av kirken, en karikert versjon som likevel var slående lik denne som satt der ^[4]. Og nå med en annen inderlighet enn jeg kunne se av portrettene. Han visste at jeg visste.

- Det livet jeg levet mellom 1813 og 1855 var fattigsligt, men jeg ophørte aldrig med, at tigge.
- Og du lot aldri som om du var rik, og du avslørte både personer og tankesystemer i deres åndelige fattigdom.
- Ja, men i særdeleshed min egen fattigdom. I en rædsel, for at fremstå bedre enn jeg var, kunde jeg nok gøre mig en smule værre.
- Verre? Jeg har alltid lest deg som at du oppfylte de norske bohemenes krav: Du skal skrive ditt liv.^[5] Bare at ditt liv foregikk på så mange plan at det hele kan virke spekulert, ikke levd, når det leses.

Dog overspildte jeg så tit

- Skrive dit liv? Det var sandelig en klog fordring - dersom det da fører til, at man lever et liv, der er værdt at skrive. Men du har ret, mine værker er, mer end man skulde tro, min levnedsbeskrivelse. Dog overspildte jeg så tit. Det antisemittiske element i fejden med Goldschmitt og Corsaren ^[6], det nidkjære i den sidste store og vilde polemik med Martensen^[7] angående salig biskop Mynsters sandhed og ærlighed ^[8]. Jeg var dog åndeligt flasket op av min fader på Mynsters prækner!^[9] Ja, måske nettop derfor. Det erotiske i mit forhold til Regine ^[10], heldigtvis kom vi bægge over det med tiden.

- Du mener, at du oppførte deg som et barn av din tid, men aldeles ektefødt var du ikke?
- Ja. Alligevel blev det jo ikke aldeles falskt, de personene - persona betyder jo maske^[11] - var jo alle sammen mulige og aktuelle versioner af Søren Aabye Kierkegaard.
- Som framsto gjennom estetiske, etiske og religiøse livstrinn, slik du/dere beskriver i Enten-Eller?^[12][13]

I det religiøse er vi borgere i åndelandet

- Ja, det må sandeligt siges _vi_ beskriver! Alle mine forfatterpersoner, fra Victor Eremita^[14] til Johannes Climacus^[15] til Søren Aabye Kierkegaard, er ulige og på sit vis ægte, og deler af mig. Den jeg er mindst fortrolig med, er nok SAK, "mig selv". De tre stadier er jo på eet vis en ræt simpel fenomenologi. I det estetiske lever vi, ligesom i menneskedelen af dyreriget. Det etiske gjælder, hvorledes vi lever i det specifikt mennesklige riget, og i det religiøse er vi borgere i åndelandet. I denne beskrivelsen ligger det et stærkt normativt^[16] element, men ikke på den trivielle måde, at der kun er det religiøse, der "egentlig" er noget værdt.^[17]

- Kanskje heller en dialektikk^[18], alle trinn er "sanne" i og for seg, men likevel ikke fullt forståelige uten hverandre?
- Dialektik, ja. Og normativt på det vis, at man ikke ustraffet kutter ud nogen af dem. Alle forsøg på det, er jo ophav til så megen falskhed og elendighed. Samtidigt, utgør de jo også et hierarki, hvor det religiøse kan hjelpe med retning i dit etiske liv, og det etiske med retning i dit estetiske liv.
- Men siden det religiøse er så ubestemt, blir jo denne hjelpen i stor grad hva du gjør den til???

- Nettop. Og det var jo på denne måde, jeg kom til at begrunde den moderne eksistensfilosofien^[19]. Det kommer alt an, på hva vi velger at være. Der findes intet "korrekt" valg, der findes ingen facit.

- Vi er dømt til frihet, som noen sier^[20].
- Jeg vil vel heller sige, at en enorm nåde har givet os mulighed for frihed.

- Dømt eller gitt, er dette forskjellen på ateistisk og kristen eksistensfilosofi?^[21]

En a-religiøs eksistensfilosofi

- Hvad er "kristen eksistensfilosofi" for noget? For mig er dømt eller givet mer en anti-religiøs versus en a-religiøs eksistensfilosofi. Min hovedinvending mot det anti-religiøse, er at man gør det for let for sig selv, definerer bort potentielt vanskelige ting. Det a-religiøse udelukker intet. Heller ikke det religiøse.

Men, når man har gjort meget specifikke religiøse valg, f.ex. blevet en "true believer", så har man i en vis forstand forladt filosofien. Som jeg skrev: Hvis Gud i den ene hånd tilbød mennesket sandheden med stort S og i den anden det at søge efter sandheden, ville jeg selv ydmygt vælge at søge efter sandheden, frem for at besidde den som et færdigt resultat.^[22]

- Sto alt dette like klart for deg da du kastet deg inn i din siste, ville polemiske kamp i 1854-55?^[23]

- Overhoved ikke. Det er mangt jeg siden har plukket op på min tiggersti.

- Du var et års tid forlovet med Regine Olsen, som siden ble gift med Johan Fredrik Schlegel, guvernør i Vestindien og borgermester i København^[24]. Hvorfor skrev du side opp og side ned om forførelse^[25], når forholdet mellom dere ser ut til å ha vært så inderlig og hjertelig, som det kan bli mellom mennesker?

- Både for at prøve et dybdyk i det erotiske, og for at skabe avstand. Jeg forsto, længe før hende, at dette aldrig kunde gåe, og samtidigt var vores samklang så stærk, at vi ikke havde formået, at bryde op, hadde vi kommet sammen. Men vi vilde ha levet sammen "for the wrong reasons", som I gerne siger i dag.

- Kanskje noe i retning av at dere hadde kunnet ha fellesskap i det estetiske og etiske, men ikke i det religiøse?

- Ja, noget sådant noget. Og når jeg ikke engang selv kunde leve med min åndelige stræben, hvorledes skulde hun kunde det? Men jeg knuste ikke hendes hjærte, jeg byggede det op! Ligesom hun nærede mit.

Kjerlighedens Gjerninger

- Er det den eteriske stemningen fra deres kjærlighet, enda sterkere år etter at dere ytre sett brøt opp, som er noe av grunnlaget for tonen i Kjerlighedens Gjerninger^[26], som for meg er ditt viktigste verk?

- Hvorledes fandt du det ud? Det er da aldeles rigtigt. Især det med at gøre sig usynlig, for at lade andre tre frem, har meget med Regine at gøre. Før eller senere hadde jeg nok kommet frem til det samme også uden hende, men vort forhold var en uhyre stærk katalysator. Uden hende, havde jeg ikke så sikkert kundet skrive "At bedrage sig selv for kærlighed er det forfærdeligste, er et evigt tab, for hvilket der ingen erstatning er hverken i tid eller i evighed. ... men den selvbedragne har lukket sig selv ude og lukker sig selv ude fra kærlighed."^[27]

- For all sin skjønnhet, jeg må sitte med håndkle eller regntøy på grunn av spruten fra alle de teologiske mageplaskene når jeg leser boka. Som f.eks. "Elsk den Elskede trofast og ømt, men lad Kjerlighed til Næsten være det helliggjørende i Eders Forenings Pagt med Gud; elsk Din Ven oprigtigt og hengivent, men lad Kjerlighed til Næsten være hvad I lære af hinanden i Venskabets Fortrolighed med Gud!" ^[28] Hvorfor alt dette pratet om Gud?

- Det var nok mest, fordi jeg ville fåe frem, at kristendommen er en kærlighedens religion - det tager sig jo så ofte helt anderledes ud. Og det var en slags besværgelse, for at tvinge næstekærlighed med i folks faktiske gudsforhold.

- Hadde det enda vært Jesus du trakk fram! Det er iallfall en, som en kan forholde seg til. Tenk f.eks. på Logion 70 i Thomasevangeliet: "Jesus sagde: Det, som I har, vil frelse jer, hvis I bringer det frem i jer selv. Det, som I ikke har inden i jer, vil dræbe jer, hvis I ikke har det inden i jer."^[29][30] Her snakker han om alvor, liv, død, handling, væren, men ikke om Gud.

- Ja, men så var da også Jesus en rigtig eksistensfilosof! Som visste hvem og hvad han var. Det gjorde jo ikke jeg.

Noter og referanser

1. Ansgar, kort omtale av "Nordens apostel" i Wikipedia
2. Vita Ansgari. Samtidig levnedsbekrivelse av eleven Rimbert
3. Den første av de 9 saligprisningene i Bergprekenen, Mat 5,3 . Se f.eks. online originaltekstutgave biblehub.com
4. Søren Aabye Kierkegaard 1813-1855, relativt fyldig biografi i engelsk Wikipedia
5. "Du skal skrive ditt liv" var et av "budene" til Kristiania-bohemen, formulert av Hans Jæger (1854-1910)
6. Kierkegaard gikk inn i ei rekke polemiske feider. "Corsaren" var et satireblad
7. Hans Lassen Martensen 1808-1884, dansk teolog, professor og biskop. Han var influert av Schelling, Hegel og Schleiermacher, og til dels spekulativt og mystisk orientert i sin teologi. Angrepet fra Kierkegaard behandles her
8. Jacob Peter Mynster 1775-1854 var biskop på Sjælland 1834-54. Han var bekjent av Kierkegaards far, og kollega med Kierkegaards storebror Peder Christian K. Biografi.
9. Kierkegaard var vel kjent med bokutgaver av Mynsters prekner. Se f.eks. Google books
10. Regine Olsen (1822-1904) var forlovet med SAK. Samtale fra 2013 med hennes "biograf" Joakim Garff
11. Persona: Fra latin, betød "maske", opprinnelig fra etruskisk og gresk
12. Enten-Eller: SAK's første store filosofiske verk, fra 1843. Omhandler i hovedsak de estetiske og etiske stadiene på veien fra "spissborger" til "åndsmenneske". Ove Sæle sin sammenstilling av biografi og filosofi.
13. De tre stadier/livstrinn.Dette er en tilsynelatende lett skjematiserbar del av SAK's filosofi, som ved nærmere ettersyn viser seg å være ganske kompleks. Særlig er forholdet mellom det religiøse stadium og de to andre vanskelig å bestemme på noen enkel, entydig måte. Engelsk Wikipedia berører dette i en ganske fyldig artikkel om fasetter i Kierkegaards filosofi. Bl.a. om forholdet til Hegel.
14. Victor Eremita: På latin blir navnet "seierrik eremitt". Tekstenes fiktive utgiver og redaktør i Enten - Eller.
15. Johannes Climacus: Den historiske modellen var en gresk munk (ca 570-643), abbed ved St. Katarina-klosteret på Sinai-fjellet og forfatter av "Paradisets stige". SAK gjør ham til forfatter av Philosophiske Smuler (1844) og Afsluttende uvidenskabelig Efterskrift. Mimisk-pathetisk-dialektisk Sammenskrift, Existentielt Indlæg. (1846). I tillegg er han hovedperson i det ufullendte, posthumt utgitte Johannes Climacus, eller De omnibus dubitandum est. En Fortælling fra 1842-43 (Den latinske undertittelen betyr "En må tvile på alt")
16. Normativt: Andreas Holmedahl Hvidsten gir i Filosofisk supplement et perspektiv på normative kategorier: estetiske, etiske og religiøse, i forhold til objektiv og subjektiv refleksjon.
17. Det religiøse: Et filosofisk/idehistorisk perspektiv gir Trond Berg Eriksen i "Søren Kierkegaard. Den fromme spotteren" fra 2013."... tale om et religiøst stadium treffer ikke saken direkte, for det Kierkegaard gir oss, er en hel eksistensdynamikk knyttet til innvielsen i det religiøse mysteriet".
18. Dialektikk: Kan egentlig ikke defineres, bare beskrives, men professor Knut Erik Tranøys bud på en kort, sammenfattende definisjon i Store norske leksikon er "Dialektikk, metode som gjennom samtale – spørsmål og svar, bevis og motbevis, argument og motargument – søker å bestemme begrepenes innhold eller, mer allment, trenge inn i et problem". Dialektikk identifiseres ofte med Hegels skjema om tese og motsigelsen antitese, som gør opp i en "høyere" enhet i syntesen, men å avgrense dialektikk til dette er både forenklende og forflatende i forhold til dialektikk som metode. Likevel kan kanskje Kierkegaards stadier gis en begrensa belysning fra hegelsk synsvinkel: Estetikeren danner med sin estetiske bevissthet en antitese til spissborgeren, og motsetningen mellom dem oppløses i en viss grad gjennom etikeren som syntese. I neste omgang, i den grad det etiske danner en antitese til det estetiske, kan det religiøse i visse henseende betraktes som en syntese. Men Kierkegaards dialektikk er altså uhyre mye rikere enn denne skjematikken.
19. Eksistensfilosofi For å ha et greit og rimelig snusfornuftig sted å begynne med å nøste opp i eksistensialismen, kan en f.eks. starte ut fra Store norske leksikon sin definisjon: "Eksistensialisme eller eksistensfilosofi er en retning innen filosofien som kjennetegnes ved at den er opptatt av en teoretisk-filosofisk behandling av sentrale vilkår for menneskets eksistens. Dette inkluderer blant annet undersøkelser av frihet, angst, lidelse og erkjennelse av døden – og med mindre vekt på erkjennelsesteori, logikk og naturfilosofi."
20. Dømt til frihet: Dette er Sartres eksistensialistiske spissformulering. En sammenfatning av mange aspekter i eksistensialismen gir Sartre i essayet Existentialism Is a Humanism (1946) "– man is free, man is freedom"
21. "Kristen eksistensfilosofi": Paul Tillich, Rudolf Bultmann og Rollo May er blant de best kjente eksponentene for denne filosofisk/teologiske retningen. Siden Kierkegaards egen posisjon også innebar en radikal nytenkning og individuelle svar på hva det vil si å være kristen, lar ikke hans aksjonistiske filosofi seg umiddelbart presse inn i denne kategorien, som teknisk sett kan betraktes som rimelig veldefinert.
22. Det kan argumenteres for at Kierkegaard ikke ville kalt seg sjøl eksistensialist. Se kristendom.dk
23. Avslutningen på Kierkegaards liv: En kortversjon finnes i Kierkegaard-artikkelen på dansk Wikipedia, avsnittet Kirkestormeren.
24. Johan Fredrik "Fritz" Schlegel (1817-1896) var en dansk jurist og embetsmann som i 1847 ble gift med Regine Olsen, SAKs tidligere forlovede. 1855-1860 var han generalguverør for Dansk Vestindien, og paret bodde på St Croix.
25. Forførelse. 'Forførerens Dagbog', ble opprinnelig trykt i 'Enten-Eller'(1843) som en avslutning på "æstetikerens" beretning. En moderne resepsjon er f.eks. denne.
26. Kjerlighedens gjerninger fra 1847 er Kierkegaards drøftelse av nestekjærligheten, men innhyllet i en meget spesifikt kristen-teologisk drakt, som for endel moderne lesere nok til dels mer kan tildekke enn understøtte det underliggende budskapet.
27. Denne, og flere smakebiter fra Kjerlighedens gjerninger på religion.dk.
28. HTML-utgave av Kjerlighedens gjerninger finnes bl.a. på www.bjornetjenesten.dk
29. Thomasevangeliet:Fragmenter var kjent fra antikke papyrusruller og innskrifter, men eneste fullstendige manuskript ble i 1945 funnet (i Codex II) blant en samling gnostiske skrifter i nærheten av et kloster ved Nag Hammadi i Egypt. De ble trolig gravd ned i forbindelse med en kirkelig opprenskingsaksjon på 300-tallet: Alexandria-biskopen St Athanasius fordømte bruken av ikke-kanoniske skrifter i sitt årlige rundskriv "Festal Letter" i 367 A.D Thomasevangeliet hadde vært ganske populært, men ble fra 300-tallet svært aktivt undertrykt av kirken. Hvor mye det overleverte manuskriptet er influert av gnostisk redaksjon, er sterkt omdiskutert. Der en kan jamføre teksten med tidligere fragmenter, er overensstemmelsen jamt over ganske god.
30. Logion 70 Thomas: En svært gjennomarbeidet interlineær utgave ved Mike Grondin på gospel-thomas.net Lambdins versjon: Jesus said," That which you have will save you, if you bring it forth from yourselves. That which you do not have within you [will] kill you if you do not have it within you." For øvrig var danske Søren Giversen den første som oversatte Thomas.

Første versjon publisert (uten noter og referanser) i Sentralposten 2 - 2013

Bildene:
1. Søren Aabye Kierkegaard 5.5.1813-11.11.1855, tegnet ca 1840 av Niels Christian Kierkegaard
2. Kierkegaard, karikatur av Wilhelm Marstrand
3. Regine Olsen (1822-1904), malt av Emil Bærentzen ca 1840
4. Kierkegaard, tegning av H P Hansen